mandag 3. februar 2014
Wenche-Maris blogg om å leve som et Opplyst Guddommelig menneske på Jorda: Og SÅNN er det bare men Den Saken…
Wenche-Maris blogg om å leve som et Opplyst Guddommelig menneske på Jorda: Og SÅNN er det bare men Den Saken…: I dag har jeg følt på særdeles tung massebevissthet og er egentlig ikke sikker på om det har vært bare det heller. Det er som om noe ligger...
søndag 30. januar 2011
lørdag 24. juli 2010
mandag 14. juni 2010
En Nøkkel
EN NØKKEL…
For meg ligger alle de nøklene jeg trenger i kanskje det viktigste verktøyet vi har fått gjennom CC. Nemlig åpningen av de Syv Segl. Og da spesielt i det Sjette seglet, seglet omhandler Frelse.
Åpningen av dette seglet handler om Erkjennelsen av at jeg ikke lenger trengte noen frelser, for min egen del, at jeg ikke trengte noen frelser utenfor meg selv. Og etter hvert at jeg ikke en gang trengte å frelse meg selv. Fordi jeg aldri hadde gjort noe galt, verken mot mennesker eller mot Gud.
Nå er jeg kanskje ikke som alle andre, fordi at for meg så var det ikke hva jeg hadde gjort mot Gud som var det store. Det slo jeg meg til ro med at den tid den sorg, kanskje den glede… Men det var alt det gale jeg hadde gjort mot andre mennesker; som den gamle pensjonisten som skrek som et såret dyr da vi rappet vesken fra henne da jeg var 14 (byttet var 22 kroner og et busskort).
Men jeg angret, jeg angret og jeg ba Gud og Jesus i forskjellige varianter om tilgivelse og slik kunne jeg lekse opp alle de forskjellige tingene jeg angret på… Og det ble ikke lite med tiden.
Men,..
Men OK, det hadde noen utslag som gjorde at jeg f.eks jobbet for Pluss som ”Kjernekari” i 2 ½ år fordi jeg på en måte i utgangspunktet måtte ”sone” fordi at jeg hadde vært så heldig å ikke få hiv-viruset, selv om jeg på en måte burde hatt/fortjent det.
Jeg mener jeg tok testen syv ganger før jeg våget å tro at jeg ikke var hiv-positiv. Jeg hadde virkelig levd i rissikogruppen, jeg var sprøyte-narkoman, jeg hadde et mildt sagt utsvevende sexliv, jeg brukte aldri kondom og jeg var helt blind i forhold til hvem jeg hadde sex med. I forbindelse med den ”jobben” gikk det etter hvert opp for meg hvor mange fobier jeg egentlig hadde. Og hvor mye jeg egentlig hadde å tilgi meg selv.
Det var en utrolig slitsom men dog frigjørende prosess. Dette fordi jeg tvang meg selv til å gå inn og konfrontere alle mine fobier i forhold til meg selv. Sider ved meg selv som jeg foraktet, bare det å jobbe sammen med en hel haug med homofile var en utfordring i seg selv. Jeg hadde vel ikke en direkte homofobisk innstilling. Men bare det å sette seg i sofaen og å holde rundt en homofil, klemme på, stryke på gi fysisk trøst. Sitte med en mann i armene og kose med, uten at det lå noe sexuelt i det, ja dette var for meg utfordringer som jeg følte at jeg måtte igjennom. Og alt i denne prosessen handlet om meg. Jeg visste jo det, jeg hadde kommet rett fra et terapautisk samfunn. Hvor jeg hadde blitt tutet ørene full av at det var kun en her i livet som hadde ansvar for hva jeg følte og hva jeg levde og det var meg selv.
Og dette er faktisk akkurat hva dette seglet dreier seg om, i første omgang så kan det for de fleste være greit å gå veien om dette å bli sin egen frelser, og å gi seg selv tilgivelse. Uansett hva en har gjort/utsatt seg selv eller andre for. I alle fall var dette den veien jeg valgte, dette var i 1989. For meg gjorde det den gangen at jeg kunne gå videre i livet. Ja, ikke bare gå videre men faktisk begynne på et nytt kapittel av mitt liv. Nå har jo jeg gått på tryne noen ganger etter dette også, og jeg har også handlet på måter også senere i livet som jeg virkelig har angret på. Så jeg har jo virkelig også i de senere årene virkelig fått kjenne på behovet for å straffe meg selv, eller det gode i å bli straffet av andre fordi dette har vært noe jeg har ”fortjent”. Og ja, sett med menneskelige øyne så har jeg nok sikkert det. Men uansett fikk jeg noen flere sider av meg selv noen flere aspekter ved meg selv å bli kjent med, jeg fikk sett på enda flere begrensninger i meg selv og ikke minst jeg ga meg selv muligheten til å ta et oppgjør med dem og fjerne dem en gang for alle.
Jeg har alltid vært en menneskelig engel med sorte og hvite vinger. Og i dag kan jeg si det med stolthet og erkjennelse.
Fordi jeg vet at jeg har gjort hva jeg kom hit for å gjøre, for å erfare her i dette livet det dypeste mørke og det høyeste lyset sett med menneskelige øyne. Jeg har våget å gi meg selv disse erfaringene ikke som en del av et karma eller en eller annen ting jeg skal lære…
Men for at jeg når jeg har gitt meg selv velsignelsen for alt hva jeg har vært og gjort som den menneskelige engelen jeg er. Ja da er jeg i mål, med dette livet, da er jeg ferdig med prosessen, da har jeg integrert, velsignet, akseptert og erkjent hvem jeg virkelig er. En Gud i skikkelse av et menneske, en som ikke dømmer seg selv og derfor ingen andre. En som ønsker å rope høyt ut til alle, slutt å døm, slutt å døm deg selv, slutt å søke tilgivelse ved å gjøre alt godt for andre. Dette handler ikke om noe annet enn deg selv, Se Det Da. Vær et eksempel for alle andre, for dette er hva som til syvende og sist skaper alle blokkeringene i deg selv. Dette er hva som skaper alle de blokkeringene som holder et hvert menneske tilbake fra å leve i frihet.
Sett fri ”Dommeren”. Fortell den Djevelen at du er Gud, Du er den som er Suveren og ikke han. Du er den som bestemmer, som velger, som skaper.
Din Djevel/Dommer er personlig. og skapt av deg og av ingen andre. Du er den eneste som kan velge å skape et nytt tros-system eller å velge å ligge under for ditt etablerte. Om det nå er skapt av deg eller om det er skapt av andre, så er det din erkjennelse av det som har gjort det til ditt. Og det er fullstendig uinnteresant hvordan det er skapt.
Det spiller egentlig ingen rolle, unntagen som en kjærkommen unskyldning for å slippe å ta ansvaret selv… for deg selv og hva du velger å skape. Alt som har vært, er fremdeles for de fleste mennesker inkludert meg selv hva som holder meg tilbake. Selv om det ikke er store delen jeg fremdeles holder fast på, så er det fremdeles noen få ting som holder meg tilbake fra å fullt ut bli et Menneske. Et Gudommelig Menneske…
Menneske kan du ikke bare se det… Menneske slutt å ta ansvar for hva Du ikke har skapt, slutt å ta ansvar for andres skapelse, du tar skapelsen fra dem…
Jeg vet at i det øyeblikk jeg tok ansvar for meg selv, satte jeg faktisk meg selv fri og jeg trengte ikke lenger noen frelse. Fordi at alt var mitt eget ansvar og derfor også min eiendom. Fordi jeg eier alt som er mitt og ingen andre. Og om jeg eier det kan også jeg sette det fri, og jeg innså at det kunne jeg ikke gjøre før enn jeg derfor fullt ut tok ansvar og ikke benektet noe av hva jeg hadde skapt.
En kjekk liten bi-ting var jo at jeg i samme øyeblikk også sluttet å ta ansvar for andre, både fordi jeg innså at jeg ikke eier noe som helst som er andre sitt og derfor i praksis ikke kan ta ansvar for andre og at det bare er en illusjon. Men mest av alt fordi jeg da også slutter å dømme andre fordi jeg slutter å bedømme meg selv som en som skal dømmes av noe utenfor meg selv…
For meg var og er dette en viktig nøkkel for å kunne trå ut av Dualismen(3) og inn i Energien av 4(5). Håper dette kan være til nytte for noen, det er i hvert fall en del av min historie.
Jeg Elsker Dere Alle, og Namaste
Jaziel
torsdag 3. juni 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)